![\"Eystein](\"http:\/\/tyrving.idrett.no\/10\/f\/files\/2016\/03\/Enoksen-trenerpris.jpg\")
Eystein Enoksen k\u00e5res til \u00c5rets trener.<\/em><\/p><\/div>\n \n Trekker vi tr\u00e5der til andre av v\u00e5re klubbhjerter, ser vi at Enoksen har et par likheter med Tyrvings tidligere trener- og l\u00f8psguru Kristen Damsgaard. For det f\u00f8rste er begge s\u00f8rfra. Begge har v\u00e6rt p\u00e5 juniorlandslaget i \u00f8velsen 1500 meter hinder, Eystein da han var 17 \u00e5r. Samtidig har begge v\u00e6rt allsidige, med pasjon ogs\u00e5 for mer tekniske \u00f8velser \u2013 Eystein s\u00e6rlig for hekk. Enoksen har v\u00e6rt aller mest allsidig p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5, idet han gikk over fra hinder til hekke\u00f8velsene, s\u00e5 skiftet til mellomdistanse \u2013 og s\u00e5 tilbake til langhekk og langsprint. Begge har dessuten skrevet sv\u00e6rt mye om idrett og trening.<\/p>\n Alt dette skal vi innom i l\u00f8pet av dette portrettet av Eystein, men la oss begynne med begynnelsen.<\/p>\n Ser vi etter Eystein Enoksen i statistikkene, finner vi resultater oppn\u00e5dd for klubben Sandnes. Han er ogs\u00e5 f\u00f8dt der, men er egentlig fra det mindre stedet N\u00e6rb\u00f8 p\u00e5 J\u00e6ren. N\u00e6rb\u00f8 har minimalt med friidrett i dag, men gym har de fortsatt, og det var her Eystein ble \u00aboppdaget\u00bb for friidretten. De hadde langkj\u00f8ring i alle gymtimene, husker han.<\/p>\n Ten\u00e5rene kom, og Eystein flyttet p\u00e5 hybel til Sandnes \u2013 pussig nok da han begynte p\u00e5 gymnaset, som var n\u00e6rmere N\u00e6rb\u00f8 enn Sandnes. Dette var Rogaland landsgymnas p\u00e5 Bryne.<\/p>\n Bryne-rektoren Bjarne Undheim var kjent for hegne om bygdeungdommens muligheter for skolegang og uttalte derfor ved en anledning om elevstokken: \u00abDet er for mange fr\u00e5 Sandnes her\u00bb. Dette i en \u00e5rstale med elevene til stede.1<\/sup><\/a><\/sup> Undheim hadde for \u00f8vrig NM-s\u00f8lv i femkamp fra 1932, s\u00e5 friidrettstradisjonene var til stede p\u00e5 gymnaset.<\/p>\n Vestlands-rundturen fortsatte til Stavanger l\u00e6rerh\u00f8gskole i 1965\u201367, s\u00e5 engelskstudier ved Universitetet i Bergen 1967\u201368. Her holdt klubben Gular til, landsledende p\u00e5 hinderl\u00f8p i denne perioden med Arne Risa og Sverre S\u00f8rnes i spissen. Enoksens hinderpers p\u00e5 9.31,2 minutter ble satt under dette oppholdet. Han tok s\u00e5 to studie\u00e5r p\u00e5 NIH, var gymnasl\u00e6rer p\u00e5 Foss og underviste p\u00e5 Stavanger l\u00e6rerh\u00f8gskole i 1972\u201373 f\u00f8r han endelig slo seg ned p\u00e5 NIH.<\/p>\n Idrettsh\u00f8gskolen ble viktig p\u00e5 flere m\u00e5ter. For det f\u00f8rste tilbrakte jo Eystein sin yrkeskarriere der i 42 \u00e5r f\u00f8r han gikk av h\u00f8sten 2015. Men f\u00f8r vi kommer n\u00f8yere inn p\u00e5 det m\u00e5 vi nevne et viktig vendepunkt som skjedde under den f\u00f8rste NIH-perioden: Det var da Eystein begynte med langhekk.<\/p>\n Som aktiv langhekkl\u00f8per holdt han til rett under norgestoppen, med en fjerde- og en femteplass i NM som beste resultat. Han vant ogs\u00e5 B-NM, som vi hadde den gangen, i 1974 og fikk faktisk en seniorlandskamp p\u00e5 distansen i 1972. Motstanderne var Sverige og Finland, alts\u00e5 omtrent som de innend\u00f8rslandskamper Norge n\u00e5 til dags deltar i. Langhekkpersen er p\u00e5 53,6 sekunder.<\/p>\n Enoksen dyrket samtidig allsidigheten, og deltok i et par tikamp-NM. Persen er s\u00e5 god som 5846 poeng, satt i Klepp i 1970. Hans desidert beste \u00f8velse i den tikampen var ikke overraskende 1500 meter med 4.11,4, men han hadde ogs\u00e5 habile tekniske resultater med blant annet 6,43 i lengde. Persen p\u00e5 1500 meter ble for \u00f8vrig til slutt p\u00e5 3.57,9 \u2013 p\u00e5 800 meter er den 1.54,4.<\/p>\n For \u00e5 oppsumere var alts\u00e5 Eystein ganske talentfull til \u00e5 passere hindre eller hekker, og hadde en litt perifer befatning med landslaget. Han skulle bli mye mer involvert med landslaget utover p\u00e5 1970-tallet.<\/p>\n For \u00e5 gj\u00f8re en historie s\u00e5 kort som mulig skjedde f\u00f8lgende: Erik Tandberg var landslagstrener i hekk, og da han ga seg, tok Eystein over. Han var hekketrener for herrelandslaget i fem \u00e5r. Her trente han mer eller mindre alle de sterkeste konkurrenter fra tida som aktiv langhekkl\u00f8per.<\/p>\n Et ekstra bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 hadde han som trener i Tjalve fra 1974. Han husker godt de store navnene fra denne tida, da han ei sprint\/hekkegruppe med navn som Leif Olav Alnes, Einar Sagli og Svein Storlien. Sistnevnte er kanskje ikke veldig kjent i dag, men han ble norgesmester p\u00e5 400 meter og satte norsk rekord i 1983 med 46,73.<\/p>\n Etter fem \u00e5r med herrene p\u00e5 landslaget, var Eystein trener for landslagskvinnene like lenge. Navn som Gro N\u00e6sheim, Bente Liland og Hilde Fredriksen \u2013 som fortsatt har norgesrekorden p\u00e5 langhekk \u2013 er framtredende fra denne perioden. Etter \u00e5 ha g\u00e5tt fra landslagsherrene til landslagskvinnene skulle Enoksen ogs\u00e5 etter hvert gj\u00f8re et tilsvarende treningsgruppebytte i Tjalve, men det kom f\u00f8rst etter atskillig jobbing.<\/p>\n Hva var det som m\u00e5tte jobbes for? Situasjonen var denne: Tjalve var en av landets absolutt ledende klubber for menn, som i dag. Men ikke for kvinner, for de kunne ikke bli klubbmedlemmer i det hele tatt! Heller ikke Holmenkollstafetten, som klubben arrangerte, tolererte kvinner som deltakere. Men 1970-tallet var en endringstid.<\/p>\n Tjalve ble revet med av likestillingsb\u00f8lgen i det norske samfunnet. Men noen m\u00e5tte like fullt g\u00e5 foran og konkret s\u00f8rge for \u00e5 endre reglene. Etter innsats fra flere, med Tyrving-medlemmer i viktige roller, startet det med at kvinner kom inn i Holmenkollstafetten fra 1975. Og i Tjalves jubileumsbok (1990) leser vi:<\/p>\n \u00abMens motstanderne av kvinner i klubben tilh\u00f8rte dens administrative kjerne frem til tidlig p\u00e5 1970-tallet, var de aktive tilhengerne ikke s\u00e5 sentralt plassert. Med f\u00e5 unntak engasjerte de seg heller ikke s\u00e5 sterkt. Denne konstellasjonen forandret seg […] Eystein Enoksen og Arne Nytr\u00f8 engasjerte seg aktivt for kvinner i Tjalve, og som ansatt ved Norges Idrettsh\u00f8yskole og trener for landslagets hekkel\u00f8pere, hadde Enoksen en sentral posisjon i klubben. Hans observasjonspost innenfor norsk friidrett var like sentral som Arne Nytr\u00f8s hadde v\u00e6rt. Enoksen f\u00f8lte milj\u00f8et p\u00e5 pulsen og s\u00e5 b\u00e5de egenverdien ved kvinnelig friidrett i Tjalve og de generelt gunstige milj\u00f8virkninger det kunne ha\u00bb.2<\/sup><\/a><\/sup> For \u00e5 gj\u00f8re en lang historie kort ble kvinnelige klubbmedlemmer endelig og definitivt tillatt i 1978.<\/p>\n En forutsetning for Eysteins engasjement var at han, som landslagstrener for kvinner, hadde f\u00e5tt flere foresp\u00f8rsler fra ut\u00f8vere om ikke de kunne trene med ham ogs\u00e5 p\u00e5 klubbniv\u00e5. Han, som var ny i sin klubb, kunne dessuten se vekk fra de nedarvede, gentlemanspregede tradisjonene som var avgj\u00f8rende da Tjalve i 1968 sa aktivt nei<\/i> til et forslag om \u00e5 tillate kvinner.3<\/sup><\/a><\/sup><\/p>\n Som lokkemiddel for de konservative i klubben, framholdt Eystein og st\u00f8ttespillerne muligheten for \u00e5 stille et slagkraftig lag i Holmenkollstafetten \u2013 klubbens egen storstafett. Samme \u00e5r som Tyrving vant kvinneklassen for femte gang p\u00e5 rad, i 1979, debuterte Tjalves kvinnelag med en miks av landslags-enere (da s\u00e6rlig i hekk) og andre l\u00f8pere \u2013 deriblant Enoksens kone Grete Meling.<\/p>\n Det tok tid f\u00f8r laget n\u00e5dde norgestoppen, men jammen vant Tjalve kvinneklassen for f\u00f8rste gang i 2003. Enoksen tiltrakk seg ei rekke nye ut\u00f8vere til klubben. Som det st\u00e5r i Tjalve-historien: \u00abEn vesentlig grunn til at rekrutteringen gikk lettere enn ventet, var utvilsomt Tjalves tilknytning til Idrettsh\u00f8yskolen gjennom Enoksen og Nytr\u00f8\u00bb.4<\/sup><\/a><\/sup> I det siste har denne tilknytningen ogs\u00e5 kommet Tyrving til gode, om enn ikke i form av utstrakt topput\u00f8ver-rekruttering, s\u00e5 i hvert fall i form av kompetanse.<\/p>\n Generasjoner av ut\u00f8vere kom og gikk i Tjalve. Enoksen gjennomgikk nok en liten snuoperasjon. Den opprinnelige hinderl\u00f8peren hadde blitt hekketrener, og fra en sprint\/korthekkgruppe gikk han over mot en langhekkgruppe. Det ble ogs\u00e5 naturlig \u00e5 fokusere mer p\u00e5 mellomdistansetrening. Distanse ble etter hvert det helt store p\u00e5 l\u00f8pssida i Tjalve; nye trenere kom ogs\u00e5 inn.<\/p>\n En mellomdistansel\u00f8per han trente her, var Lisbeth Pedersen. I toppsesongen 2002 vant hun Kongepokalen med norske mesterskap p\u00e5 800 meter (2.03,58) og 1500 meter (4.13,00). Han var ogs\u00e5 inne p\u00e5 trenersida til Susanne Wigene. I \u00e5rene fram mot 2005 ble kvinnesatsingen i Tjalve sentrert gradvis mer og mer Wigene, som n\u00e5 hadde en annen trener. Enoksen hadde n\u00e5 oppn\u00e5dd mye i hovedstadsklubben gjennom tretti \u00e5r, og det kunne v\u00e6re naturlig \u00e5 ta veien til nye marker. Han hadde litt \u00e5 gj\u00f8re med Asker, ettersom han bor der ute, men i rett tid rundt 2004\/05 dukka det opp et trenertilbud fra Jo Nesse i Tyrving.<\/p>\n Noen av Eysteins nyeste meritter i Tyrving ble referert innledningsvis. Dem kjenner vi ogs\u00e5 godt fra Tyrvings egne nyhetssider! Men bak dette ligger et grundig arbeid, der NIH-veteranen Enoksen m\u00e5 sies \u00e5 ha s\u00e6rlig gode egenskaper i \u00e5 tenke systematisk og oppbyggende. Han trekker fram viktigheten av \u00e5 bygge gode relasjoner mellom trener og ut\u00f8vere, og summerer opp fire T’er: tillit, trygghet, trivsel, tilh\u00f8righet.<\/p>\n \u2013 Kan vi ikke da legge til en femte T her, Tyrving? sp\u00f8r jeg.<\/p>\n \u2013 Ja, svarer Eystein.<\/p>\n Enoksen med ut\u00f8vere p\u00e5 vintertreningsleir i 2016. Marie Skj\u00e6ggestad i bl\u00e5tt foran, bak henne Enoksen, til h\u00f8yre for ham Hallgeir Martinsen og Jonas M\u00f6genburg<\/em>.<\/p><\/div>\n \n Sine fire T’er har Eystein god ryggdekning for \u00e5 l\u00e6re bort. Allerede hans hovedoppgave p\u00e5 NIH i 1977, En kartleggingsunders\u00f8kelse av unge lovende friidrettsut\u00f8veres vilk\u00e5r og muligheter i deres idrettslige virksomhet<\/i>, handlet om utviklingsveien fra talent til eliteut\u00f8ver. I tillegg til kunnskap om trening og fysiologi har han i sin forskningskarriere brukt sosiologisk teori og utviklingspsykologen Urie Bronfenbrenners teorier om \u00ab\u00f8kologiske systemer\u00bb, og fokuserer p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 med det mellommenneskelige og relasjonelle aspektet. Ogs\u00e5 hans doktorgrad<\/a><\/u><\/span><\/span> p\u00e5 NIH fra 2002 omhandlet talentutvikling. Tittelen p\u00e5 den er Utviklingsprosessen fra talent til eliteut\u00f8ver: en longitudinell og retrospektiv unders\u00f8kelse av en utvalgt gruppe talentfulle friidrettsut\u00f8vere<\/i>. Dette betyr at avhandlingen f\u00f8lger ut\u00f8vere over tid, og at man har et tilbakeblikk p\u00e5 deres utvikling.<\/p>\n Tyrving har hatt store mellomdistansetalenter i Eysteins tid. Ikke alle har sl\u00e5tt gjennom, enkelte har kommet og g\u00e5tt ganske fort, men Eystein ser den naturlige forklaringen p\u00e5 det. For eksempel kan de fra starten av ha manglet tilh\u00f8righeten til selve sporten friidrett. \u00c5 vinne noe bet\u00f8d liksom ikke s\u00e5 mye, s\u00e5 satsingen uteble, og det er selvsagt lov det ogs\u00e5. Men som vi vet har de fleste grupper noen enere, i Enoksens tid med medaljer p\u00e5 internasjonalt juniorniv\u00e5, og mange lovende i disses h\u00e6ler. Tilliten, tryggheten, trivselen og tilh\u00f8righeten er viktig for alle som skal satse b\u00e5de litt, mye og sv\u00e6rt mye.<\/p>\n I sammenheng med relasjonsbygging trekker Eystein ogs\u00e5 fram at Tyrving har den beste organisasjonen og administrasjonen i dagens friidretts-Norge. Blant annet har Kirsten Larsen gjort en uvurderlig administrativ jobb i ei \u00e5rrekke, framholder han. Tyrving satte ogs\u00e5 i 2012\u20132013 opp et sportslig utvalg.<\/p>\n Etter vel ti \u00e5r som trener har Eystein Enoksen blitt en ekte klubbmann hos oss, med tre ulike treningsgrupper p\u00e5 det meste. Det var mellomdistansegruppe og langdistansegruppe i Tyrving samt langsprintgruppe i samarbeid med Moelven IL og \u00d8yvind Str\u00f8mmen Kjerpeset. Etter 2015-sesongen bestemte Eystein seg for \u00e5 f\u00f8lge den sistnevnte gruppa. Blant de av v\u00e5re ut\u00f8vere som h\u00f8rer til her n\u00e5 er\u00a0Hallgeir Martinsen, Haavard Lien, Mari Drabl\u00f8s, Marie Skj\u00e6ggestad, Leah R\u00f8ste og Jonas M\u00f6genburg. (Hvis noen er glemt her, er det artikkelforfatterens skyld)<\/p>\n Eystein har ogs\u00e5 v\u00e6rt engasjert, ja utrettelig s\u00e5dan, i at trenere skal m\u00f8tes og utveksle s\u00e5 vel nasjonalt som internasjonalt. I Friidrettsforbundet har han vekselvis sittet i Utdanningsutvalget fra 1977\u20131979, 1989\u20131992, 2003\u20132004 og 2009\u20132010 og Toppidrettsutvalget fra 1980\u20131983, 1993\u20131998 og 2003\u20132006 (leder 2003\u20132004). I sistnevnte periode var han ogs\u00e5 medlem av sentralstyret. Han har dessuten v\u00e6rt leder av Friidrettens trenerforening i femten \u00e5r og sto bak deres meddelelser Fagnytt.<\/i> Det kunne ikke v\u00e6rt mer passende at NIH-karrieren ble avsluttet med et \u00e6resseminar h\u00f8sten 2015, i forbindelse med friidrettens trenerseminar.<\/p>\n Her kommer vi inn igjen p\u00e5 skrivevirksomheten vi nevnte tidligere, og det er mye Eystein har produsert i over f\u00f8rti \u00e5r som vitenskapsmann. Nesten femti b\u00f8ker har det blitt, like mange bokkapitler, og snesevis med fagartikler. Kanskje leste du en serie om friidrettstrening som gikk for noen \u00e5r siden i Bladet Friidrett? Eller har du kanskje v\u00e6rt inne p\u00e5 den videreutviklede, elektroniske versjonen som b\u00e6rer navnet friidrettstrening.no<\/a><\/u><\/span><\/span>, utviklet p\u00e5 oppdrag fra NFIF sammen med Olympiatoppens og Tyrvings Espen T\u00f8nnessen?<\/p>\n De av Enoksens b\u00f8ker som antakelig flest har lest, er l\u00e6reb\u00f8ker for skolens idrettslinje i aktivitetsl\u00e6re og treningsl\u00e6re. De hadde i hvert fall jeg p\u00e5 pensum p\u00e5 videreg\u00e5ende.<\/p>\n En av Enoksens b\u00f8ker.<\/em><\/p><\/div>\n Folkehelse har Enoksen ogs\u00e5 engasjert seg i, da i et samarbeid med nevnte Tyrving-legende Kristen Damsgaard som tok inn Eystein som forfatter p\u00e5 Universitetsforlaget p\u00e5 1980-tallet.5<\/sup><\/a><\/sup> I 1984 kom for eksempel folkehelseboka Trimtrening<\/i> med Jon B. Fjeld. I de seinere \u00e5r har Eystein blant annet gitt treningstips i Budstikka i forbindelse med Fornebul\u00f8pet.<\/p>\n N\u00e5 st\u00e5r en ny utend\u00f8rssesong for tur, s\u00e5 at vi snart vil se nye resultater av hans glimrende trenerarbeid, kan ingen v\u00e6re i tvil om.<\/p>\n Intervju med Eystein Enoksen<\/p>\n Eystein Enoksens publikasjoner<\/a><\/u><\/span><\/span><\/p>\n NFIFs alle tiders statistikk<\/a><\/u><\/span><\/span> og organisasjonsoversikt<\/p>\n «Eystein Enoksen \u00e5rets trener», NIH.no<\/a> 2.12.2013<\/u><\/span><\/span><\/p>\n «Jubileumsseminar», NIH.no 5.11.2015<\/a><\/u><\/span><\/span><\/p>\n For \u00f8vrig, se fotnoter.<\/p>\n Serien med portrettintervjuer heter klubbhjerter. For \u00e5 se alle disse intervjuene, trykk her<\/a>. Klubbhjerter er et \u00abmerkenavn\u00bb for portrettintervjuene, og betegnelsen er ikke utt\u00f8mmende, det vil si: At en ildsjel eventuelt har v\u00e6rt omtalt i andre sammenhenger enn i disse portrettintervjuene, eller at vi ikke har rukket \u00e5 intervjue dem enn\u00e5, inneb\u00e6rer selvsagt ikke at de ikke er ekte klubbhjerter<\/i>.<\/p>\n …<\/p>\n 1<\/a>Sitat fra Andreas Skartveits artikkel i Forr og Vold (red., 2007). Landsgymnaset <\/i>(Oslo: Samlaget)<\/p>\n<\/div>\n 2<\/a>Pharo, Helge (1990). Tjalve hundre \u00e5r<\/i>, s. 172<\/p>\n<\/div>\n 3<\/a>Jf. Tjalve hundre \u00e5r<\/i>, s. 170-171<\/p>\n<\/div>\n 4<\/a>Tjalve hundre \u00e5r<\/i>, s. 173<\/p>\n<\/div>\n 5<\/a>Enoksens aller f\u00f8rste utgivelse, som kom i 1974 og var et stensiltrykk om hekketrening, minner for \u00f8vrig mistenkelig om Damsgaards f\u00f8rste publikasjon. Ogs\u00e5 Damsgaard \u00abdebuterte\u00bb med et treningshefte, bare om langsprint, jf. Morten Haaves artikkel i 2012 om Kristen Damsgaard<\/a><\/u><\/span><\/span>, s. 6<\/p>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Eystein Enoksen har v\u00e6rt Tyrving-trener i over ti sesonger, var p\u00e5 Norges Idrettsh\u00f8gskole i over f\u00f8rti \u00e5r og fylte selv sytti i 2014. I anledning av at han for ikke s\u00e5 lenge siden gikk av p\u00e5 NIH, har …","protected":false},"author":7,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_jetpack_memberships_contains_paid_content":false},"categories":[1],"tags":[3948],"acf":[],"yoast_head":"\nEgen karriere<\/b><\/h5>\n
Trener for de beste \u2013 landslag og klubb<\/b><\/h5>\n
Innsats for likestilling<\/b><\/h5>\n
Mellomdistanse<\/b><\/h5>\n
Den femte T’en<\/b><\/h5>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.friidrett.no\/globalassets\/kretser\/akershus\/nyheter\/bilder\/tenerif_akershus.jpg\")
Milj\u00f8bygger<\/b><\/h5>\n
Vitenskap om trening<\/b><\/h5>\n
![\"\"](\"https:\/\/static.bokelskere.no\/60fbbede9d76d0f92e987218971e74d20a5aaa65a433eb0345ef70f0.jpeg\")
Kilder<\/b><\/h2>\n
Fotnoter<\/h2>\n