Under historiske studier har vi, altså jeg, tilfeldigvis kommet over ei gammel resultatliste for skoleidrettsstevnet i Bærum i 1931. Det blei avholdt samtidig som vi gjør det nå, i september. Det var fem klasser, under 11, 11-13, 13-15 (folkeskoleelever), under 15 (middelskoleelever) og 15-18. Det kan være gøy å se på nivået, samt å gjenfinne mange kjente navn i resultatlistene. — Alle resultatene ble funnet verdige til å trykkes i Asker og Bærums Budstikke. Dette enda avisa var av vesentlig mindre format enn i dag, kun fire sider. Ikke kom avisa ut hver dag, heller.
Påska er kjent som ei tid der Norges folk leser mye. Gjerne krim! Vel, historiegranskning har mye til felles med krim. Man skal granske og finne ut av hva som har skjedd. Man fester seg ved navn og prøver å nøste opp en historie. Her kommer altså noen historiske glimt som jeg håper noen av dere kan like, mens dere sitter og prøver å komme i vater igjen etter påskas solbrenthet.
Vi skal altså se på vinnerne av øvelsene, samt på kjente navn. Det skal serveres historiske glimt rundt disse. For ordens skyld kaller jeg klassene for A, B, C, D og E fra eldst til yngst.
60 meter
60 meter ble vunnet av C.(?) Hagerup Svendsen, Stabekk (kl.A) med 7,8 sekunder; Kai Gundelach, Sandvika samt to andre (kl.B) med 8,5 sekunder; Fredrik Frank, Bærums Verk (kl.C) med 8,8 sekunder; Tor Hansen, Evje (kl.D) med 8,9 sekunder. I klasse E var det delt vinner: Ørnulf Tofte, Høvik og Finn Haugen, Høvik. Begge fikk 9,6 sekunder.
Her må vi stoppe opp litt. Ørnulf Tofte virker som et kjent navn. Vi søker i gamle avisarkiver, og finner:
Ørnulf Tofte er født i Oslo i 1922 og oppvokst i Asker og Bærum.
Han var i flere år en svømmer i Norges-toppen. Til Oslo-politiet kom han i 1941. Men han var med på illegalt arbeid og måtte rømme til Sverige i 1942.
Etter krigen arbeidet han i kriminalavdelingen ved Oslo politikammer. I juni 1949 ble han innkalt til intervju hos daværende overvåkingssjef Kristian Welhaven. Mange mente han ikke ville bli noen god spaner. Med sine 187 cm ville han vekke oppmerksomhet. Men Tofte skulle vise seg å bli mange agenter og etterretningsoffiserers overmann.
(NTB 19.10.1987)
Han var kjent på 80-tallet, og han er kjent nå. Vi siterer videre fra samme artikkel:
Han er blitt kalt Norges fremste spionjeger, og han har da også vært med på opprullingen av samtlige spionsaker i Norge etter krigen. Med utvisningssaker skal det være godt over hundre saker. Selv har han uttalt at han helst ser tilbake på Galtung Haavik-saken i 1977. Ikke fordi han er så stolt av avsløringen, men fordi saken tok så mye tid.
Gjennombruddet kom etter fire års spaning.
Kjent for allmennheten ble han nok først i forbindelse med Treholt-saken. Det var Tofte selv som la hånden på Treholts skulder på Fornebu og fortalte at spillet var over. Det var Tofte som var etterforskningslederen og aktoratets sentrale vitne.
Det var altså i Bærum det skjedde, over femti år etter at han vant skoleidrettsstevnet 1931. Arne Treholt ble arrestert, Ørnulf Tofte sto bak som spionjeger. Saka har som kjent blussa opp igjen nå i årene rundt 2010. Det har blitt hevda at hele Treholt-dommen bygger på juks. Det skal ikke vi debattere her, men konstatere at niåringen endte likt med Finn Haugen i skoleidrettsstevnet 1931.
Hvem var så Finn Haugen? Jo, jeg av alle burde vite det. Navnet klinger nemlig kjent. Han var en av de lengstsittende rektorer ved min videregående skole, Nadderud. Her er et klipp om Finn Haugen:
Finn Haugen ble født i Bærum i 1920, og det ble hjembygden som i en menneskealder fikk nyde godt av hans store kunnskaper og evner både som fagmann og pedagog. I 1942 tok han både lærerskolen og skolesanglærereksamen. Senere ble det realfagstudier, og i 1952 ble han cand. real. med fagene geografi, fysikk og matematikk. Sin pedagogiske løpebane startet Haugen allerede i studietiden ved Oslo Språk- og realskole. I 1951 ble han ansatt ved Fana komm. høgre almenskole. I årene mellom 1952 og 1960 var han ansatt som lektor ved henholdsvis Bergen Katedralskole og Tanks skole. I 1960 vendte han så tilbake til Bærum, var lektor og senere inspektør ved Eikeli Gymnas, inntil han i 1971 ble rektor ved Nadderud Gymnas. Her ble han så i hele 17 år inntil helsen sviktet i 1987, og han måtte forlate sin kjære skole, ett år før nådd aldersgrense. […] Dessuten kom det lærebøker fra hans hånd, og han var i flere år forlagskonsulent for Aschehoug, samtidig som han hadde konsulentoppdrag for Undervisningsrådet, senere Gymnasrådet.
Jeg får gå ut ifra at det er samme Finn Haugen. Det passer ganske bra med fødselsår og bosted. Teksten er tatt fra en nekrolog skrevet av Axel Skagen i Aftenposten 20.9.1991. Finn Haugen lever dermed dessverre ikke lenger, til forskjell fra Ørnulf Tofte. Her er Haugens portrett (i midten) fra «rektorveggen» på Nadderud skole.
Hvis vi ser på flere kjente navn fra 60 meter, finner vi Sturla Kåsa (feilstaving) og Rolf Uggen, begge Stabekk skole som deltok i klasse D. Sturla Kaasa, f.11.6.1919, er et legendarisk navn i Stabæk IF. Som friidrettsutøver tok han NM-sølv i 1947 på 15.07,4 — den gang det tredje beste sølvmedaljeresultatet noensinne. Dette var persen. Han hadde også 3.58,4 (1500 meter, 1947) og 8.39,4 (3000 meter, 1945). I 4×1500 meter i stafett-NM fikk han bronsemedalje i 1946 og gullmedalje i 1947. Når Jo Nesse sier at «i Stabæk var det det samme hvilken øvelse du var med i, bare det var 800 meter» (dette var riktignok noe seinere), så kjente tydeligvis ikke Kaasa til det slagordet!
Seinere er Kaasa kjent som tegner og illustratør. Han lever tilsynelatende fortsatt. Jeg håper vi har tillatelse til å trykke følgende tegning, fra Stabæks jubileumsbok i 1987 (tegningen viser en helt reell bekk, Stabekkbekken, «Stabekken». Den har eksistert, og som trolig renner forbi akkurat de samme stedene i dag, bare at den for en stor del er lagt under rør):
Når Rolf Uggen er nevnt, skyldes det opprinnelig — innrømmer jeg — at jeg forvekslet ham med Stabæks NM-medaljør Leif Uggen. Etternavnet lød kjent, ja — men også fornavnet Rolf. I ettertid ser jeg at det skyldes at en Rolf Yngve Uggen spilte i det ganske kjente norske rockebandet Gluecifer. Dette gjorde han bl.a. sammen med sønnen til den nevnte Axel Skagen! Verden er liten. Kanskje disse to Rolf’ene er i slekt. Jeg har ikke hatt tid til å finne det ut.
Ett år eldre enn Kaasa, var Willy Sponberg. Født 2.10.1918 var også han en av Norges fremste løpere. Her er hans personlige rekorder, som det fortsatt står respekt av:
| Sponberg | Willy | 2.10.18 | 1500 | 3:54.0h | -47 |
| 1mile | 4:15.0h | -47 | |||
| 3000 | 8:38.8h | -47 | |||
| 3000h | 9:44.4h | -46 |
Han representerte IL Mode (nå Bærum Sportsklubb, Tyrvings nabo i klubbhuset) og tok NM-medaljer på 1500 meter. Det blei bronse i 1946 og 1948 og sølv i 1947. I 1947 tok han NM-sølv på 4 x 1500 meter, bak nettopp Kaasas lag! Han er også nevnt som en god skihopper i gutteklassene, her siterer vi hva Bærums Skiklub sin jubileumsbok (1985) sier: «La oss nevne noen få uten forkleinelse for dem som ikke blir nevnt …» (s.54). Og blant de få nevneverdige var altså Sponberg. Også han lever fortsatt, han var i hvert fall avbilda i Budstikka 22.10.2010. Fra bildeteksten i det avisoppslaget: «Willy Sponberg koser seg på dansegulvet. 92 år er ingen hindring, ei heller to hofteoperasjoner». Ja, slik kan det gå når man var med i skoleidrettsstevnet 1931!
På 60 meter skal vi også innom en gutt i yngste årsklasse, tiåringen Rolv Øistein Enge fra Jar skole. Han vant ikke akkurat øvelsen, men var med på å vinne andre verdenskrig! Detaljene om ham finner du i boka Milorg D13 i kamp. Fra det hemmelige militære motstandsarbeidet i Oslo og omegn 1940–1945. Enge var med i ei motstandsgruppe av ungdommer på Jar, Barlindgjengen, før det ble alvor. Milorg begynte ikke med sabotasje mot tyskerne før i 1944. Nei, de som var først ute her var kommunistiske grupper som Saborg og Osvald-gruppa, og Oslogjengen som hadde tilknytninger til Kompani Linge og britisk militær (Special Operations Executive). Men da Milorg danna sin egen sabotasjegruppe, «aksjonsgruppe» i distrikt 13 (den ble derfor kalt Aks 13), var Enge med. Han var med på dens første aksjon mot et bensinlager ved Bygdøy skole. Les mer i boka jeg nevnte, samt i Norsk krigsleksikon. Eller spør ham selv — også han lever faktisk fortsatt.
Lengdehopp
Vi skal over til lengdehopp. Vi skal dvele ved nok et kjent navn før vi går over til vinnerne. Navnet er Nicolay Selmer, Jar skole som plasserte seg lavt i klasse E. Nok en gang er temaet andre verdenskrig, men denne gang må vi dessverre gå til oppslagsverket Våre falne. Født 6.4.1921 som sønn av en professor Ernst W. Selmer, hadde Nicolay Sejersted Selmer begynt ved NTH da krigen kom. Etter illegalt arbeid dro han til Canada via Sverige og Storbritannia. I Canada ble det flygerutdannelse ved Little Norway før han skulle ta mer avansert flygetrening. Da døde han dessverre i en ikke-kamprelatert flystyrt. Han er kanskje kjent for noen i Jar-området, da hans navn befinner seg på minnestøtten ved Jar skole.
Vi må også nevne Ola Jakob Bjanes. Han er også omtalt i Våre Falne, og ser ut til å ha hatt alle muligheter foran seg da han døde 27.1.1944. Født i 1917, som sønn av Ole T. Bjanes, en landbruksdirektør som «arbeidet for rasjonell omsetning og for organiseringen av landbrukets forskjellige samvirketiltak», men ser ut til å ha blitt avsatt under krigen. OJ Bjanes hadde tatt Statens husflidskole, men var NTH-student da han ble med i anti-tysk etterretning. Han ble arrestert høsten 1941 og sendt til Nazi-Tyskland, hvor han døde i leiren Natzweiler — i 1944 altså. Bjanes dreiv med skisport i Bærums Skiklub, og var blant ca.30 som møtte opp da alpint, «denne nye form for skisport», ble introdusert for alvor i Norge i 1936-37. Blant de andre som var med på dette var Godtfred Holmvang. En minneplakett om Bjanes (og sju andre menn, blant annet det Tyrving-lignende navnet Erling Staver) er avbildet i Bærums Skiklub jubileumsbok (1985, s.5 og 117).
La oss igjen få et innblikk i nivået. I lengde var vinnerne Roald Sandbu, Stabekk (A) med 5,89 meter; Øistein Torgersen, Stabekk (B) med 4,84 meter; Erling Magnussen, Jar (C) med 4,44 meter; Fritjof Eliassen, Jar (D) med 4,32 meter og Arne Fernander, Evje (E) med 3,81 meter.
Roald Sandbu var et av navnene jeg måtte søke på; jeg hadde overhodet ikke hørt om ham før. Han gjorde det jo greit i lengde her, så kanskje han var kjent for noe annet også? Et avissøk gir ett — 1 — treff, men det ser til gjengjeld ut som om han er litt kjent. Om enn for de meget spesielt interesserte:
Ved utvidelsen av Drammensveien i slutten av 1950årene måtte Roald Sandbu flytte fra eneboligen sin i Drammensveien 437 på Høvik. Boligen var bygget i 1923, men var en god del modernisert innvendig og bra vedlikeholdt. Det ble holdt offisiell takst, men Sandbu var ikke fornøyd med erstatningen. Han hevdet allerede under skjønnsforhandlingene at gjenanskaffelsesverdien måtte legges til grunn slik at han kunne bygge seg ny, tilsvarende bolig, med nye materialer og til dagens priser. […] 9. april 1960 falt Høyesteretts avgjørelse. Roald Sandbu fikk medhold. […] Det er mange som siden har hatt nytte av Sandbudommen
(Aftenposten 7.6.1993)
Sandbu er altså ikke helt glemt, han heller! Sandbudommen var tydeligvis viktig! Han vant i Høyesterett, som han også vant i skoleidrettsstevnet 1931!
Arne Fernander, f.5.11.1920 var med i Tyrving. Han er registert i nasjonal årsstatistikk i friidrett, blant annet i 1947 med 1,78 i høyde noe som ga ham en plass blant topp 30. (En fun fact er at i alle de tre årene han er inne på nasjonal årsstatistikk, har han identiske høyderesultater med Einar A. Sæter — viktig motstandsmann i XU). Det står for øvrig litt om Arne Fernanders familie i Asker og Bærum historielags årbok 2011, s.52-53. Faren var svensk innvandrer og etablerte noe som het Sandvika Metallvareverksted. Selv var Arne lektor på Eikeli.
Av øvrige «kjendisnavn» finner vi igjen mange av dem jeg har nevnt, i lengde også. Av de bedre var Finn Haugen som fikk fjerdeplass i sin klasse med 3,61. To plasser foran, på sølvplass i klasse E med 3,71 meter, finner vi Jørgen Jahr, Lysaker skole. Jahr (22.11.1921-2007) har i dag et barnebarn som har en lengdepers på 6,70 (6,94w), og er med i Tyrving, nemlig Frederik Jahr!! I heftet Minner fra Snarøen (s.7-9) kan vi for øvrig lese at Jørgen Jahr, i likhet med Rolv Enge, var med i Milorg. Han deltok blant annet på en skipssabotasje ved Aker brygge, riktignok mislykket, og var instruktør i våpenbruk (våpen av type stengun). I tillegg til friidrett var han interessert i skihopp og bridge. Han hadde høyere utdanning og jobber innen realfag.
Høydehopp
La oss gå videre til høydehopp. Her vant Maxwell Zareus, Stabekk (A) med 1,55; Øistein Torgersen, Stabekk (B) med 1,45; Kristian Brenne, Skui og nevnte Fredrik Frank (C) med 1,30; og Harry Bråten, Grav (D) med 1,25. Det var en jevn og naturlig aldersprogresjon, uten stortalenter som stakk seg ut. Husk også at hoppstilen den gang var saks.
Nevnte Uggen fikk andreplass her; den delte niendeplassen skal vi feste oss litt ved. Den tilhørte en unggutt fra Snarøya skole, Ivo Caprino (17.2.1920 – 8.2.2003). Han er vel den av de omtalte som minst av alt trenger en introduksjon. Han og hans familie produserte dokkefilmer som står som bautaer i norsk filmhistorie. Karius og Baktus, folkeeventyrene og ikke minst Flåklypa Grand Prix sto han bak. Studioet som produserte disse var på Snarøya. Les mer her og her.
Før vi forlater høydehopp, må nok en person nevnes. Det er han som fikk delt andreplass i kl.B, Godtfred Holmvang fra Sandvika middelskole. Heller ikke han trenger noen grundig introduksjon for Tyrving.no-lesere, eller? Han tok EM-gull i tikamp for vår klubb i 1946. Her kan du lese litt mer om ham. Og her er et bilde. Kjenner du deg igjen på Bislett stadion? Det er fordi EM i 1946 var der. Kun femten år tidligere presterte han altså å ikke vinne høydehopp i skoleidrettsstevnet 1931!!
Ballkast
Det siste vi skal innom, er ballkast. Konkurranse i øvelsen blei holdt for klasse C (stor ball) og D (liten ball). Vinnere var henholdsvis Gunnar Pedersen, Skui (25,55 meter) og Nils Aall-Gasmann, Lysaker (51,95 meter). Og andreplass her blei Ivo Caprino med 50,00 meter. Det er en funfact du kan dra fram i neste familieselskap eller julebord … eller, kanskje ikke. Men jeg synes det er ganske fun.
Askeladden og de gode hjelperne, her fra utstilling på Hunderfossen. Mon tro om Askeladden hadde en hjelper som kunne kaste en liten ball 50,00 meter, inspirert av Caprino?
Denne teksten har en sørgelig mangel: jentene. Det er ikke utelukkende min feil. Jentene på den tida var nemlig med, og de ble rangert men ikke målt. Øvelsene var også annerledes enn de som gutta var gjennom. «Piker» over 13 år hadde kast med stor ball og henteløp. Hva er nå det? Piker 11-13 år hadde kast med liten ball og henteløp. Mens piker under 11 år hadde kast med ertepose og henteløp! Ja ja, men de kunne vel fått kaste med liten ball i det minste?
Kilder
Kildene jeg har brukt, er linket til (hvis de ligger online) eller nevnt ved navn (hvis de er avisartikler eller bøker). Unntaket er hovedkilden, som selvfølgelig er avisnyheten «Skoleidrettsstevnet i Bærum», Asker og Bærums Budstikke 21.9.1931. De andre kildene som er brukt, er: telefonkatalogen på nett, skattelistene, nasjonale årsstatistikker og alle-tiders kretsstatistikk i friidrett.
