Takk for støtten:

Tyrvinglekene gjennom 50 år

Velkommen til denne artikkelen. NB. Sponsornavnet er nå DNB Tyrvinglekene.

Et dykk i Nasjonalbiblioteket gir oss historiske skatter av uante dimensjoner. Og perspektivene som et arkivsøk kan gi, må også fram nå som vårt største stevne nærmer seg. Tyrvinglekene er 63 år i år, og Tyrving selv fyller 90 år dagen etter Tyrvinglekene. Her er et tilbakeblikk og historisk skråblikk på Tyrvinglekene gjennom 50 år, foretatt gjennom dypdykk i tre utgaver av stevnets historie. For å få litt alder på det, begynner vi i 1952, går så videre til 1977 og hopper nye 25 år fram til 2002.

Her er det mye både morsomt og interessant/tankevekkende. Når ble Tyrvinglekene arrangert hånd i hånd med håndballcup, og når gikk friidrettsfesten samtidig som Kalvøyafestivalen? Er du nysgjerrig på hvor og hvordan Jo Nesse kommer inn i historien? Hvilken kjent person i klubben fikk 1457 poeng på Tyrvingtabellen? Hvilken juniorrekordholder i tresteg kom på 20. plass i lengde j12? Og ikke minst, hvor flinke har mediene vært til å dekke Tyrvinglekene gjennom disse årene — hva er bedre og hva er dårligere siden 1950-tallet?

NB. Før vi starter, vil jeg minne om at dere må følge med på årets stevne på tyrvinglekene.no og ikke minst her på tyrving.com!

 

1952

«Ungdommens idrettsglede preget Tyrving-lekene», het Aftenpostens overskrift fra første dag. Først og fremst var det sportsånden man måtte merke seg: «Rent resultatmessig ble det ikke alget noen sensasjoner, men hver enkelt av ungdommene la for dagen stor idrettsglede og vakker idrettsånd og det er naturligvis noe av det viktigste ved slike internasjonale ungdomsstevner». Aftenposten tillot seg å kritisere nivået; unntatt et par gode høydehoppere, for eksempel, «var det tekniske nivået svakt».

Det var et reint jente- og guttestevne med utøvere fra 10 til 18 år. Det var nordens største ungdomsfriidrettsstevne og Bærums største idrettsstevne, het det i Budstikka. Ifølge Aftenposten var det 740 deltakere, hvorav 54 fra Sverige og 4 danske. 37 gutter og 41 jenter kunne arrangørklubben by på. Nest flest av de lokale hadde Asker med 14/14 og 10/11. Høvik og Snarøen hadde én hver.

Morsomme navn finner vi i svenskene Lillemor Ekko og Major Wall. De lengstveisfarende i Norge var fra Bergen; Fana og Nordnes, ellers var utøverne fra østlandsområdet md en overvekt av Tyrving i jenteklassene. Blant de yngste deltakerne var Svein Hytten, seinere mester.

Stevnet foregikk på Kadettangen på en tirsdag og onsdag. Helga før kunne Sandvika by på håndballturnering — også det i regi av Tyrving, i anledning trettiårsjubileet (arrangørklubben vant) — og kajakkstevne. Det var også kretsmesterskap i senior i femkamp, arrangert på Kadettangen — av Stabæk!

Av det arrangementsmessige på Tyrvinglekene merker vi oss for det første at ordføreren åpna lekene. Ja, ikke bare det, men «Bærum formandskap overvar åpningen av Tyrvinglekene», som Budstikka valgte som hovedoverskrift fra første dag — de tok en pause fra sitt budsjettmøte. Ordføreren utdelte også en pris til «beste idrettsbragd i 1951», den gikk til alpintkjøreren Borghild Niskin. Man valgte altså Tyrvinglekene som arena for en slik glanskasting. Til åpningen hørte det også at utøverne defilerte, altså en lagvis innmarsj slik man i dag har i OL. Man hadde i tillegg en liten seremoni til ære for Skandinavia, der tre utøvere fra hvert land ble proklamert som «den nordiske søskenflokk». Tyrvings formann, Trygve N. Gaarder (Rolf Staver var bare stevneleder) ble da også sitert på at han «understreket at hensikten med stevnene ikke er å nå toppresultater, men i idrettslige møter skape nordisk samarbeid av fremtidig betydning». Premieutdelingene foregikk for øvrig umiddelbart etter øvelsene, og når noen svenske vant spilte man den svenske nasjonalsangen!

Ved inngangen til påfølgende helg var lekene raskt glemt og man var opptatt av sommer og bading. Budstikka konstaterte at torsdagen var det «stor badetrafikk. Men i dag, ja i dag er det atter grått og kjølig. Katdettangen (sic) ligger stille og utdødd». Slik skulle det også bli med Tyrvinglekene, Kadettangen ble forlatt («utdødd») og lekene tok turen til Nadderud.

1977

Bildet viser sprintbanen, ennå ikke med fast dekke, på det som nå er stadions bortre langside. Tribunene i klokkesvingen er vel de samme fortsatt?

Sandvika by var riktignok ikke helt forlatt, da Tyrvinglekene var utvida til tredagers helgestevne, og da med et fredagsprogram som innbefatta terrengløp på Kalvøya klokka 18. Lørdag og søndag begynte lekene imidlertid klokka 10 på Nadderud, en stadion som ble bygd på 1960-tallet, men som fortsatt ikke hadde fast dekke. Vi ser imidlertid at lekene mer hadde funnet sin form. Stevnet hadde vokst til 1700 deltakere, både bredde og nå også elite.

Det samme gjelder avisreportasjen. Budstikka som i 1952 hadde lagt vekt på det seremonielle og pompøse rundt åpningsseremonien før de trykte resultatlista ukommentert, fokuserte nå på resultater og ikke minst på personer. De fire (!) lokale utøverne som tok gull under lekene fikk sitt gruppeportrett på avisas forside. Det skyldtes også det flotte lokalpreget: «Ekstra hyggelig var det at disse medaljene fikk så fin spredning — Asker, Fossum, Nesøya og Tyrving la beslag på hver sin». Altså to klubber som ikke hadde vært med 25 år tidligere. Fossum IF eksisterte som klubb, men det var bare bondelandet med noe fabrikkdrift, fram til utbygginga av Eiksmarka-området nettopp på 1950-tallet. Med den utbygginga kom også friidretten. Tilsvarende var Nesøya en periferi — en ferieøy fram til boligbygging på 1950-tallet og stiftelse av Nesøya IL i 1958.

Det var nok denne lokale gleden som fikk Budstikka til å spandere en og en halv side på lekene (og da kom avisa i fullformat). Det var store bilder som hører den moderne presse til, men fortsatt også trykking av lange resultatlister. En interessert person måtte selvsagt til for å få tatt disse bildene. Med Jo Nesse som journalist og fotograf skulle vel den være grei!! Også Aftenposten satte Tyrvinglekene på sin forside (!), i en ramme der det ble henvist til lekenes idrettsrekorder i første rekke, deretter, i andre rekke, resultater fra fotballens øverste liga!!!!!! (inkl. Vålerengen–Rosenborg. PS. Jeg fikk også opp søkeresultat fra Trønder-Avisa. De er gode på friidrett nå, men hadde ikke så mye stoff da, kun en notis om tyrvinglekvinnerne fra distriktet, i motsetning til en helside om lokal 5. og 6. divisjonsfotball).

Tyrvings ene gull kom i terrengløp for j15 ved Helle Hexeberg. Hun endte opp med perser på 2.16, 4.43 og 10.26, satt henholdsvis i nettopp 1977, 1978 og 1977. Dette er bra 15-årsresultater. Man hadde et litt annet forhold til alder og trening den gangen. Femtenåringen var allerede «veteran fra Holmenkollstafetten». Også andre kjente navn fra i dag noteres. Heidi Røren (Hvistendahl) tok femte i lengde j14, Morten Hvistendahl røk ut på semifinalen i 100 meter g15 — «semifinaleinnsatsen strakk ikke til. Dette til tross for solid coaching fra Mortens fotballtrener og Stikkas basketreferent». Best i stevnet var en viss Trond Ulleberg som støtte 19,57 meter i kule til 1457 poeng på Tyrvingtabellen (!!!!!!). Beste klubber ble Skjalg, Fana og Moss med Tyrving på sjetteplass, i motsetning til 1952 da Tyrving ble beste klubb.

I Aftenposten hadde MoJo en kritisk-journalistisk vinkling da det het i overskriften at «Enerne tas vare på — men hva med resten?» Han refererte først noen nye stevnerekorder, før han kritiserte: «Man får virkelig oppleve sann idrettsglede og man oppdager alltid at det ikke står så dårlig til med rekrutteringen i norsk friidrett. Spørsmålet er bare: Hvor blir det av disse friidrettsungdommene? Er det forbundet som ikke følger godt nok opp, slik at disse jentene og guttene mer eller mindre går for lut og kaldt vann?» Det er det kritiske perspektivet en får merke seg, noe som jo i og for seg forbindes med moderne journalistikk.

Jo fant å måtte hylle funksjonærene også. «Det største plusset fra helgens aktiviteter, går likevel til arrangøren. Med Jac. Jacobsen som organisator, Jan Hemsvik som speaker og Inger Hammerstad som innpisker på kontorsektoren, kom det heller ikke uventet at det gled for full fart stevnet igjennom — med den bibetingelse at de deler den broderlig med de øvrige 247 som holdt hjulene igang!» Reidun Staver var med for 28. gang i de 28. Tyrvinglekene, noterte man seg også. Formannen i Tyrving var Gunnar Gundersrud — som selv hadde deltatt i 1952! Jo hadde også en reportasje fra innkvarteringa, der lapskaus-servererne «kvalifiserer seg til NM i boksåpning» for å få fødd utøverne. Videre het det: «Også i Nadderudhallen hadde arrangøren lagt opp til ikke-idrettslig aktivitet. Discoteque for deltagere i alle aldre syntes å være et tiltak de fleste satte stor pris på […] Flere hundrede mennesker var da også til stede og dansegulvet var proppet til enhver tid — musikken falt øyensynlig i smak!»

Jo fikk også inn en oppfølgingssak i neste nummer, så interessen ble vedholdt litt utover uka. Side om side med referater fra old boys tennis og 5. divisjon i fotball, begge skrevet av hedersmannen Svein Wiel Jørgensen, ble nyheten brakt om at en av prestasjonene i Tyrvinglekene var enda bedre enn først antatt, da jenta som sto bak resultatet var febril. Et uteglemt resultat fra første reportasje ble det dessuten plass til, 4,77 som ga femteplass i lengde j13. Jenta var fra Asker, «nok en dokumentasjon på Asker Skiklubbs ypperlige opptrapping av friidrettsaktiviteten!», mente Jo. Ja, det må sies at klubben har kommet ganske bra med i åra etter 1977.

Tyrvinglekene ble for øvrig etterfulgt at treningsleir for talentfull sprintungdom, Maarud-sprinten på Nesodden. Her deltok vår kjente og kjære Eystein Enoksen sammen med Jon Fjeld og Odd Gulli som trenere. På Kalvøya ble terrengløpet etterfulgt av helgens Kalvøyafestival! Dette var en anerkjent festival. Aftenposten trakk fram Terje Tysland, Jan Garbarek, Cornelis Vreeswijk og Smokie som headlinerne.

Utrolig, men sant. Tyrvinglekene først, så fotballens øverste serie.

2002

I 2002 var det helt andre tider i mediene. Aftenposten dekte ikke Tyrvinglekene i det hele tatt. Budstikka hadde et oppslag lørdag om fredagens øvelser, men friidretten var langt unna noen forside. Hovedoppslaget på sporten denne dagen var en tippekonkurranse (!) mellom Stabæk-spillerne Peter Sand og Chippen Wilhelmsson (som fortsatt er på landslaget og spilte bra i går). Dansken og svensken skulle svare på fotballspørsmål i anledning starten av fotball-VM hvor deres respektive land deltok, et «gøyalt» og «kreativt» oppslag på hedersplass der altså. Med 10 spørsmål hver vant Chippen 3-2, så fotballquiz var vel ikke deres sterke side.

Dobbeltsiden om Tyrvinglekene fulgte nåtidas oppskrift på hva som «utgjør en sak», altså å gå fra det generelle ved stevnet til å fokusere på én person. Den heldige var han som vant stevnets første øvelse, da snakker vi som kjent om langhekk og utøveren var Alexander Borg. Dette oppslaget husker jeg faktisk å ha lest, siden Alexander Borg avslørte at han skulle begynne på idrettslinja på Nadderud, altså i samme klasse som meg. I klasse 1i var det to friidrettsutøvere, i 2i én og i 3i null, husker jeg. I saken var Alexander ellers opptatt av at han ikke kom til å satse på 300 meter hekk, snarere 400 meter flatt.

Budstikka fikk også plass til en forhåndssak, om vår den gang beste utøver Stig Vervik Ellingsen som løp 800 meter for en plass på e-cuplaget. Da var det duket for ny personfokuseringen på mandagen, siden Stig løp bra ble saken om ham: «Cup-plass gir skoletrøbbel». Ja, hva med eksamen, da, Stig? Midt i saken ble det opplyst at tida var 1.50,17, før fokuset igjen vendte tilbake til BI-eksamen i avslutningen.

Det var selvsagt mye bra tendenser i stevnet som man ikke kunne vite så mye om. Hvem i huleste kunne vite at Mia Haave med sin 20. plass (!!!!) i lengde j12 skulle sette aldersrekord i tresteg i Tyrvinglekene kun tre år etterpå? (NB. Aldersrekorden hennes ble slått seinere i samme stevne). Det sa vel heller ikke seg selv at Jørgen Hammer, Tyrving med 23. plass i lengde g12 skulle bli eliteseriespiller i fotball. At så Håkon Skogseid, Tyrving med seier i høyde for g14 også ble eliteseriespiller, lå kanskje noget mer i kortene. Så ble det da også påspandert et bilde på Håkon. Til lokalavisas forsvar må også det sies: bortsett fra Stig var det stort sett moderate resultater fra de lokale utøverne. Det er heldigvis ikke lenger tilfellet.

Ellers fant Budstikka også plass til en sidesak: «Friidrettsfest med tomme kiosker». Hyllesten av stevneleder og funksjonærer man fant i 1977, var avløst av et kritisk perspektiv. Deltakelsen økte så overraskende mye — 975 utøvere mot 800 i 2001 — at det førte til en manko på kioskvarer, som igjen ble poenget. Til gjengjeld fikk stevnekomiteens leder Kirsten Larsen komme til orde med et lengre sitat: «Det var veldig mange flere med i år. Og det er vi selvfølgelig veldig glade for. Deltagelsen på et arrangement som dette gjenspeiler et oppsving i interessen for hele friidretten. […] Jeg tror jeg må si at vi sitter igjen med en god følelse etter arrangementet. Selvsagt vil det alltid være forbedringspotensialer, men jeg kan ikke peke på noe som ikke fungerte. Det er ikke mye som kunne vært forbedret i år».

Og med ordene til Kirsten, som med legendarisk kunnskap og innsats fortsatt er selve ryggraden i Tyrvinglekene, avslutter vi artikkelen. Vel vitende om at — joda, vi har forbedra oss — til å bli ganske mye større og bedre!!

Oppsummering: tendenser i mediedekningen 1952-2002

Mer bilder (allerede i 1977)

Økende personfokusering, én utøver = én sak

Snillere omtale av resultatene, ikke kritikk (fra 1977)

Mindre opptatt av det seremonielle (fra 1977)

Mindre opptatt av størrelsen på stevnet

Rosen til funksjonærene fra journalisten selv forsvant

Fortsatt trykking av resultatlister (noe som vel har tatt slutt etter 2002)

Kilder

1952: Aftenposten 25. og 26.juni, Budstikka 20., 23., 25. og 27.juni.

1977: Aftenposten 27. juni, Budstikka 24., 27. og 29. juni

2002: Budstikka 14., 17. og 18. juni

,

Ingen kommentarer enda.

Legg igjen en kommentar