Vi unner oss nok et historisk tilbakeblikk (tilbakeblikkene er ment for juleferien, og undertegnede har fortsatt ferie), denne gang med litt småfakta om kast.
Det var praksis å kaste med begge hender, og deretter legge sammen lengdene. Grunnene var mye av det samme som har vært beskrevet under et tidligere historisk tilbakeblikk om stil. Man ville unngå opptrening av ekstreme ferdigheter, og heller oppøve jevnhet og ekvilibrium, som blei sett på som sunnere.
Kule blei opprinnelig utført, ikke med kulering, men med kulefirkant. Den var større enn ringen vi har i dag, med sine 2,5 meter (som diskosringen i dag). Rekorden med kulefirkant var 13,58 meter, men da man gikk over til ring rundt 1911 sank den ned til 12,05 meter — sågar satt av samme person. Rekorden kom seg ikke opp igjen til 13,58 meter før i 1925. Men den rekorden holdt ikke ut dagen engang; 13,61 ble oppnådd et annet sted samme dag.
Diskos ble heller ikke først holdt i ring med rotasjoner, men med 2,5 meter tilløp. Men her gikk nivået opp da man gikk over til ring.
Kulestøt kunne i likhet med hoppøvelsene måles i halve centimeter.
Tyrving har ingen norske rekorder i kast, men det har Stabæk. Per Stavem blei førstemann over 16 meter i kule.
Kan Fredrik Amundgård bli tidenes yngste innehaver av norsk rekord for menn i diskos? Fristen for å klare dét er 18. august 2012. Nåværende yngste rekordholder var nemlig 23 år, 7 måneder og 7 dager.
For kvinner finnes det en norsk rekord i slengball. Den er på 50,10 og er fra 1965.
Den rekorden som kanskje har hatt flest feil ting ved seg, blant alle de ikke-godkjente rekordene, er et sleggekast med «Representerende utenlandsk klubb. Lett redskap 5.45kg + handicaptillegg 15 fot». Handicaptillegg..? I spyd finner vi også følgende som grunn for en ikke godkjent rekord i 1925: «Medvind (!!!)/Assisting wind (!!!)»
Kilder: http://www.friidrett.no/stevner/statistikk/rekordutvikling/Documents/mutvteknisk.htm og http://www.friidrett.no/stevner/statistikk/rekordutvikling/Documents/kutvteknisk.htm
