Egil Frøystad (4.2.1914-10.11.2006). Tallene 3, 6 og 9 var sentrale i Egil Frøystads karriere som lengdehopper. Han utmerka seg første gang med et hopp på 3,96 som niåring. Personlig rekord ble til slutt 6,93, oppnådd som 20-åring. Etter aktiv karriere var han blant annet statlig gymnastikkinspektør samt park- og idrettssjef i Bærum.
Tyrving er en klubb som har hatt et vell av dyktige «etterkommere» innen denne øvelsen. Seinest har Jonas Mögenburg tatt NM-gull i 2008 og satt innendørs U23-rekord i 2011. Her er altså en historie om vår første gode lengdehopper, Egil Frøystad.
1923 var det første året som Tyrving — den gang under navnet Freidig (fra 17.10.1926 Tanum) — arrangerte friidrettskonkurranser. Egil Frøystad sto fram i klubbmesterskapet på Staversletta, ei slette bortenfor de bebygde områdene på Slependen. Han var ni år og hoppa 3,96 i lengde, trolig uten noe særlig utstyr. Han vant også lengde i skolestevnet. Seinere leser vi i Tyrvings jubileumsberetning om et resultat på 4,30 meter i 1925. Han tok flere klubbmesterskap, og på den tida var pokalkamper mellom lag også vanlig, og Frøystad var med da klubben vant sin første pokal i kamp mot Djerv (nå: Heggedal IL) i 1928. Neste gang det står om ham, er for sesongen 1932 da han hoppa 6,47 meter. Han hadde 11,7 på 100 meter og 54,4 på 400 meter. Han representerte også klubben i 1933. Frøystad var også på Tanums første lag i Holmenkollstafetten.
Rekord for Frøystad mens han representerte Tyrving var 6,90 meter, oppnådd i september 1933. I 1934 tok han NM-bronse i lengde med 6,70 meter. Dette var for IK Tjalve. Personlig rekord var 6,93 meter, oppnådd i august samme år i Göteborg. Etter eget utsagn hoppa han 7,35 «i et treningsstevne» i Finland i 1937, som ikke blei godkjent. Resultatet hadde holdt til NM-gull i 1937 (og 2007, 2008), men ikke i 1938 eller 1939. Dette var i ei tid med mindre idrettslig oppfølging enn vi har i dag, for å si det enkelt.
Han trente også hekk. Etter å ha meldt seg inn i Tjalve, en innmelding som skyldtes at klubben hadde et treningsmiljø som Frøystad mente var bedre, var han også med på deres stafettlag. Han tok en NM-bronse i 4 x 100 meter stafett. Han meldte seg inn i Tanum igjen, og tok bronsemedalje i 1000 meter stafett i 1939, med tida 2.00,8 minutter. I lengde hadde han 6,61 meter i 1938 og 6,70 meter i 1939 som årsbeste.
Etter krigen var han med bare for gøy. Topptreninga hadde blitt merket av at han måtte konsentrere seg om flere idretter under utdannelsen, samt av krigen da han var med i Milorg.
Han hadde diverse utdannelse. For det første hadde han utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole, i dag en del av KHiO. Da han som sagt oppholdt seg i Finland i 1937, var det for å studere idrett. Deretter gikk han på Statens gymnastikkskole (fra 1968 kjent som Norges Idrettshøgskole). Her måtte han delta i flere andre idretter, og han jobba seg etter eget utsagn opp til 33,86 meter i diskos. Han hadde også et stipend i USA fra 1958 til 1959.
Kunstutdannelsen kom godt med i gymnastikkarbeidet.Når man søker på bøker og publikasjoner Frøystad står bak, finner man Gymnastikk for større gutter og menn i dagtabeller fra 1942 og Gymnastikktabeller for folkeskolen fra 1946 og 1949. Her sto han for tegninger, som jo er viktig for å vise øvelsene. Da den større boka Leik og idrett i skole og lag kom i 1953, var Frøystad både tegner og redaktør. Nye utgaver kom i 1959 og 1964.
Fra 1951 til 1967 var Frøystad konsulent for idrett og fysisk fostring i Kirke- og undervisningsdepartementet. Et sted kalles han «gymnastikkinspektør ved gymnastikkontoret». I VG i 1964 kunne man lese: «Egil Frøystad bekrefter […] at norske skolebarns fysikk er inne i en degeneras jonsperiode som bare kan motvirkes og stoppes gjennom en bredt anlagt kampanje som endrer deres innstilling til bruk av kroppen».
Det kan også være morsomt å lese en avisomtale om arbeidet bak boka Leik og idrett i skole og lag: «Gymnastikkontoret i Kirke- og Undervisningsdepartementet har nå for alvor tatt opp arbeidet med å skaffe gymnastikklærerne i landet et tidsmessig håndbibliotek […] Den ene blir en bok om idrett og lek særlig beregnet på gymnastikklærerne i landsfolkeskolene der man ikke har gymnastikklokaler […] Den andre boka vil vesentlig behandle innegymnastikken […] Begge bøkene er vesentlig beregnet på gymnastikk for gutter, men også når det gjelder jentegymnastikken blir det arbeidet med nye håndbøker».
«Det vi vil forsøke er å bryte den gamle linjen med bare holdningsgymnastikk som absolutt har sin betydning, men som lett kan bli kjedelig og virke gledesdrepende», uttalte Frøystad.
En framstilling av Frøystads karriere er selvfølgelig heller ikke komplett uten å se på selve boka. Jeg går mer i detalj på en annen side for å ikke «oversvømme» denne teksten og gå for langt bort fra Frøystads person. For å oppsummere min lesning av Leik og idrett i skole og lag: Boka er selvfølgelig utdatert på sine områder. Høydehoppteknikken kan man blant annet ikke høste nytte av i 2010. Boka er også pussig som artefakt fra en historisk periode der teknologi og velstand var på et annet nivå enn i 2010. Vi kan humre av at mange skoler ikke hadde gymsaler, noe som var en hovedgrunn til å lage slike bøker. Det er likevel mye sympatisk i hvordan boka oppfordrer til saklig og klok oppførsel, respekt for utøvere som er yngre og/eller mindre talentfulle, rasjonell organisering av øvelsene, og detaljerte innføringer i idrettsteknikk. Man kan lese det som en parallell til teknologioptimismen i samme tidsperiod: at nyervervet kunnskap og de mange små framskritt ville gjøre verden til et rett og slett bedre sted å leve. Terningkast 6.
Fra 1967 til han pensjonerte seg i 1982 var Frøystad park- og idrettssjef i Bærum kommune. La oss sette året 1967 litt i perspektiv. En viss Kristen Fløgstad tok sitt første NM-gull i lengde, med et 12 cm kortere vinnerhopp enn det Frøystad visstnok klarte en gang i Finland. Kvinner hadde ikke adgang i Holmenkollstafetten (dette fikk de i 1975, da Tyrving vant). Nadderud stadion var så godt som nyåpna. Nadderud skole var ikke gammel, mens Nadderudhallen og Bekkestua skole eksisterte ikke.
Å reise Nadderudhallen var et viktig prosjekt i Frøystads tid; han stoppa også byggingen av et amerikanskfinansiert (!) kjøpesenter på Snarøya der curlinghallen ligger nå. I en reportasje i Tyrving-nytt i 1992 kom det også fram at et prosjekt i Frøystads tid «var Klubbhuset på Kadettangen og området rundt». Klubbhuset kom i 1985, i Frøystads pensjonisttid. Den gradvise prosessen med at Kadettangen opphørte som friidrettsbane og Nadderud tok over var imidlertid i gang. Ifølge Arne Hole i Aftenposten skal Frøystad forresten ha foreslått kunstisbane på Nadderud stadion om vinteren, av den typen Stabæk Bandy har på Stabækbanen i dag.
Frøystad har hatt flere tillitsverv innen Norges Idrettsforbund, og vært styremedlem i Norges idrettshøyskole og i Beitostølen Helsesportsenter. Han har vært delegat til Nordisk Råd, Europarådet og UNESCO.
Han bodde ved Vettakollen som voksen. I det siste bodde han på Bekkestua. Han døde 10.11.2006.
Kilder:
«Mer lek og mindre holdning». VG 2.2.1951 side 6
Idrett og leik i skole og lag. Egil Frøystad (red. + ill.), Harald Sandvik og Hallvard Hellkås. 1953, Oslo: Kirke- og undervisningsdepartementet. 223 sider.
«Alarm over landet mot snikende folkesykdom». VG 17.9.1964 side 6
«Tyrvingmedlem no.1. Egil Frøystad». Sannsynligvis skrevet av Oddvar Hårde, Tyrving-nytt 2/1992
«Dagens navn», Aftenposten 4.2.1994 side 10
«Kunstisbane som varmer». Arne Hole, Aftenposten Aften 22.1.2001 side 20
Tyrving 1922-1997. Kjell Finborud, Tormod Henriksen og Nils Schjander. 1997, utgitt av Tyrving.
Online friidrettstatistikker på kretsnivå og nasjonalt
