Vi begynner selvsagt med medaljene på en dag som denne! Tyrving har begynt medaljehøsten, og vi er omtrent der vi skal være hvis ikke litt bedre! Vi har hatt mye stang inn, marginer og lignende. Du lurer sikkert på hva overskriften betyr, men: For å begynne på slutten tar vi først bronsen i lengde, en av kveldens siste øvelser. Her innfridde Katarina Mögenburg det vi håpa hun skulle klare, nemlig medalje. Det ble altså bronse på fin pers 5,74/+1,3. Pers med en centimeter! For de ikke-helt-innvidde må det nevnes at Katarina ikke trener lengde, prestasjonene her er kun en bonus av høydehopptreninga. Og høydefinalen er søndag.
La oss så skru klokka et par timer tilbake. Det var da vi fikk disse to sølvene på 5 minutter. Og omstendighetene var — som det heter — relativt unike… Det hadde seg nemlig slik at Heidi Hessan Næss tok et flott sølv på 100 meter. Neste løp var mennenes finale, og det var tjuvstartkluss som førte til omløp. Det var andre gang det skjedde i dag. Da erklærte arrangørene like godt omløp for Heidis gruppe også, enda det der ikke hadde vært antydninger til kluss. Men, Heidi gikk i mål og tok sitt andre sølv i 100 meter på en dag!! «Greit at det ble samme plassering igjen», kommenterte hun lakonisk. Tida ble litt bedre, til og med. Men i motvinden: ingen pers.
Heidis andre finale ble lagt 5 minutter etter avslutninga av 3000 meter for kvinner. Og hvilken 3000 meter det blei! Vi hadde med én kvinnelig langløper i dette mesterskapet; Karoline Skatteboe. Hun begynte greit og lå som nummer 5-6. Hun avanserte til hun ca 7-800(?) meter før mål dro innpå en eritreer og tok igjen henne. Med ett var hun nummer tre. Spenninga for oss publikummere var stor: ville hun forsvare plassen, eller endog klatre? 400 meter før mål var det så godt som klart at hun forsvarte en bronse. Men hun ville mer. Thea Murud var forholdsvis suveren, men Karoline prøvde å kjempe seg foran Kristine Helle. Og etter noen vanvittige siste 50 meter klarte hun det, og tok sølvet, 0,46 sek foran Helle! «Da tenker man ikke», kommenterte Skatteboe om spurten. Da er det kun snakk om rå kraft!
Det observante publikum fikk oppleve flere merkverdigheter. Dobbel 100 m-finale uten at vi skjønte grunnen, er allerede nevnt. En annen er at Tyrving fikk erklært nok en bronsemedaljør over høyttaleren: visstnok delt bronse mellom Frederik Jahr og en til i høyde på 2,00. «Det ser ut til at de har samme resultat, så det er delt mellom Henrik Holmberg og Frederik Jahr», lyder det direkte sitatet. Dessverre for oss trengte ikke Holmberg dele bronsen sin med noen; Jahr fikk det ikke helt til å stemme i dag og var med helt til 1,97, som blei for vanskelig akkurat i dag. Vi ser fram til lengde lørdag, der Tyrvings rødt, hvitt og blått forhåpentlig vil vaie.
Noe annet vi må nevne på pussighets-fronten, er hva som skjedde i spyd. Vi var innom det før idag. Været var alt annet enn hyggelig, så samtlige kasta forholdsvis kort, men Ane var klar for finale. Ida var det ikke. Men etter en innsats fra Tomm Thorkildsen (faren til gjett hvem), som jo tilhører arrangørklubben, ble rett og slett hele spydkvaliken underkjent. Det gikk på dømming i diverse situasjoner som ikke blei funnet patent. Derfor får alle starte spydfinalen lørdag. En hendelse uten sidestykke?
En siste incident som må tas med, når vi snakker om det uvanlige, er hva som skjedde på 5000 meter. Anders Televik hadde vært riktig så nervøs foran debuten på denne brutale distansen. Men han er god på 3000 og var veldig flott med i feltet. Han gjorde en svært god figur og lå hovedsakelig som nummer 4-6. Etter å ha løpt ganske eksakt 4000 meter inntraff det trassige: han blei tråkka på hælen, sakka derfor inn i han bak, blei da dytta med strak arm, og gikk omkull. En kollbøtte seinere måtte han konstatere at 5000-debuten aldri ble fullført. Men han slo seg ikke, og Anders er nok den som aldri har vært sint på noen. «Det var jo ikke med vilje», kan jeg sitere ham på. Så vi får si: gratulerer med knallbra debut på 4000 meter!
Den andre av våre mannlige løpere, i klubben som en gang i tida var så kjent for løp, var Petter RG. Han hadde nok krefter igjen til en sluttspurt, og slo én i feltet, men nådde ikke helt opp, i denne øvelsen som det aldri har vært så høyt nivå i (for juniorer). Omtrent det samme skjedde med Kristin Skolt: nest sist i sitt heat.
Da står vi foran den naturlige avslutning, nemlig det som skjedde aller sist på dagen. 400 meter hekk-kvaliken var som en trang flasketut — den holdt publikum på plass. Når løpet var ferdig, strømma publikum hjem. I hekken valgte Kristin å ikke starte (det var rett etter 800), mens Leah valgte å starte, noe som betyr grunnskuddet for deltagelse på 200 og tresteg i morgen. Og Leah gjennomførte dagens andre runde (hun kom til 400-finalen) på en bra måte. Vår ener så langt i år på 300-hekk hadde en 400-hekkepers på 71,6. Det har hun ikke nå lenger. Den lyder nå på 68,28, og med 0,13 sekunders margin var det nok til en finaleplass! Dama hun slo, satte også en ganske solid pers, men Leah hadde en bedre finish — som jo er altavgjørende på langhekken, det gjelder å ikke bomme på de 2-3 siste.
Leah begynte altså friidrettsdagen i dag 10.40, og avslutta den 19.15. Det satte som sagt et naturlig punktum for både dagen og for denne ringe oppsummering. Vi møtes igjen i morra, kjære leser. Lørdagen har mange høydepunkter og vi venter oss i all beskjedenhet flere medaljer. Ja, gull! Gull!
