Det var som vanlig stor spenning knyttet til hvordan våre lag ville hevde seg i dette gigantarrangementet. I fjor var det fremgang å spore i kvinner elite og menn junior, mens vi tidsmessig falt litt tilbake i kvinner junior og ikke minst i menn senior hvor forfallene haglet inn og vi rykket ned fra eliteklassen. Samtidig merket vi foran årets stafett at vi var inne i et generasjonsskifte og kom til å stille med de kanskje yngste juniorlagene noensinne. Men alle bekymringer vi måtte hatt ble feiet til side, for våre ungdommer slo virkelig fra seg!
Enda bedre var dette i lys av at vi i år hadde færre «leiesoldater» enn noen gang i moderne tid. Det er jo vanlig for de fleste klubber å hente inn sterke kort fra andre idretter til denne stafetten med mange og harde etapper. Men i år hadde vi et juniorlag for kvinner med bare friidrettsutøvere, et seniorlag for menn der alle deltagerne hadde konkurrert for Tyrving i friidrett, et lag i kvinner senior med to spreke jenter fra orienteringsgruppen i tillegg til dem som hadde gått gradene i friidrettsgruppen, og et lag i menn junior med gutter som veksler mellom klister og pigger under sålene. Bare en gutt var shanghaiet fra et testløp for lovende skigutter på Dønski.
La oss begynne med juniorjentene. Gjennomsnittsalderen på laget var 16,6 år, men her skal jeg si det gikk unna! Begge de foregående årene var vi rundt på 67.55 – i år feide laget inn på 66.20 og tok en flott tredjeplass. Alle løperne på laget holder alderen neste år også – syv av dem de neste syv årene! Med landslagsløpere på de tre siste etappene, var det heller ikke langt frem til annenplassen. Flott innsats!
Juniorlaget for gutter var også rekordungt. 17,2 år i det som er en 22-årsklasse for menn, betyr at det ligger mye utviklingspotensial i laget som hovedsakelig bestod av gutter med ski på menyen vinterstid. I lys av dette var det imponerende med nok en fin tredjeplass – også fordi årets stafett kom en uke tidligere enn vanlig, og skigutta knapt hadde fått løsnet bindingene før startskuddet gikk! Her virker det også opplagt at vi skal hente et par minutter på sikt når disse gutta får litt flere år på baken (eller lårene).
I eliteklassen for kvinner var ble det dakapo på fjorårets åttendeplass. Men vi var med på en helt annen måte enn på lenge. Laget var avgjort toppet fra start med Mina Anglero, Mari Drabløs og Marie Skjæggestad og da Marie sendte UM-vinneren i J15, Sigrid Alvik ut på fjerdeetappe, var vi bare fire sekunder bak vinnerlaget fra BUL. Vi holdt fint følge videre, men som ventet var vi ikke like sterke på annen halvdel som på første. Skjønt vi gjorde oss på ingen måte ikke bort – både trener-Petra og Heidi Hessan Næss hadde klassens beste etappetider. I mål var laget inne på en tid som var hele minuttet bedre enn i fjor – flott levert! Hvis vi en gang i overskuelig fremtid kan få med våre fire internasjonale løpere som har vært i studieeksil, kan vi faktisk være med å kjempe helt i toppen i denne klassen!
Vi følte oss ganske sikre på at vi hadde mye bedre lag i menn senior enn i fjor da vi altså gikk på dette forsmedelige nedrykket. Men vi ble reddet av en serie forfall i eliteklassen, og fikk likevel stille blant de beste. Det var en sjanse gutta grep med begge hender. Allerede på første etappe markerte Didrik Warlo at vi mente alvor, og vant denne prestisjetunge etappen! Siden gikk det slag i slag og vi var inne 1.43 raskere enn i fjor til en grei 11. plass. Det var særlig løperne på de korte etappene som hevdet seg i toppen på sine respektive etapper, men også på de lengre etappene gikk det mye bedre unna enn i fjor.
Den aller beste plasseringen gikk imidlertid til våre spreke damer i superveteranklassen. De stormet inn til en annenplass bak et lag fra Strindheim som var spekket med gamle stjerner. Flott løpt! Dessverre har vi ikke lagoppstillingen deres, så i første utgave av denne epistelen er ingen navn vist!
I sum var det all grunn til å være godt fornøyd både med løpingen og med været – og ikke minst så det ut til at mange fikk ny inspirasjon til å delta i baneløp fremover. La oss følge opp dette! Kanskje dukker lokalavisen ut av fotballtåken også og oppdager at de lokale klubbene hadde med tre lag i eliteklassene. Det er jo skandaløst at man ikke skriver om Norges største idrettsarrangement med sikkert over 1000 lokale deltagere samtidig som man har kapasitet til å direktesende (og omtale i store oppslag) kamper i 5. divisjon i fotball (kall divisjonen hva dere vil – det ER 5. divisjon uansett hvilke inflaterte betegnelser man velger.)
Ja, og så skal vi runde av med en takk til alle som hjalp til med å få lagene på plass – Ingvar Sperstad i kjent energisk stil, Solveig Sikkeland som går på med dødsforakt og denne gang fikk hjelp av orienteringskollega Ivar Lundanes, og ikke minst til Jannecke Lauritzen og Lene Buseth som reddet juniorlaget for gutter da det så ut til at Team Vestmarka hadde slått knock out på Tyrving i kampen om skiløperne den lørdagen! Men den kanskje største takken går til moren til klubbens yngste medlem, William – vår tidligere storløper Ida Landgraff som på kortest mulig varsel kastet seg i bilen, leverte den nyfødte til besteforeldrene, og på rekordfart kom seg til toppen på Besserud akkurat i tide til å overta pinnen etter Katrine Harsem, som var tredje løper opp den forferdelige bakken!
