Teksten er skrevet av Jo Nesse
I går kom den triste meldingen om at vi har mistet Tyrvings beste utøver gjennom alle tider, Berit Berthelsen, som døde på Bærum sykehus 77 år gammel. Berit (Tøien) vokste opp i Hakadal og representerte sin lokale klubb Hakadal IL da hun tok sine første norgesmesterskap i 1962. Da hun avsluttet karrieren hadde hun vunnet ikke mindre enn 35 norgesmesterskap i alt fra 100 meter via lengde med og uten tilløp til terrengløp og satt utrolige 33 norske rekorder. De fleste av triumfene kom under navnet Berthelsen og med Tyrving som klubb. På 1960-tallet var vi Norges ledende klubb for kvinner og vant en rekke stafettgull også før Berit kom om bord. Da vi fikk med henne på laget, var den plassen sementert!
Berit giftet seg allerede som 20-åring med sin trener, Roar Berthelsen, som også hadde norgesrekorden i lengde med 7.62. Samme år var hun å se som OL-deltager i Tokyo hvor hun ble nummer ni i lengde. I de neste lekene, i Mexico City i 1968, var hun norsk flaggbærer og faktisk favoritt til å vinne lengdekonkurransen. Året før vant hun innendørs-EM i Praha på fenomenale 6.51 – et resultat som fremdeles, 55 år senere, er norsk innendørsrekord. Dette var første gang en norsk kvinne ble europamester i friidrett. Berit vant innendørs-EM i 1968 også, og den sommeren var hun i sitt livs form. Norgesrekorden på 6.56 var selvsagt verdensklasse og sto som norsk rekord i 41 år. Rett før avreisen til Mexico hoppet hun 6.68 i +2,5 i Warzawa (8 cm bak verdensrekorden) og var plutselig regnet som OL-favoritt.
Berit var også en habil all rounder, og deltok også i femkamp. Der falt hun i kuleringen og skadet seg, var hemmet av skaden under lengdekonkurransen og endte på syvendeplass. Vinneren satte verdensrekord med 6.82 og i lys av de utrolige forbedringene vi var vitne til i tynnluften i Mexico City (ref Bob Beamons legendariske forbedring av verdensrekorden for menn fra 8.35 til 8.90), var dette et nivå Berit nok hadde inne. Vi tar også med at Berit kapret en bronsemedalje i EM i Aten i 1969.
Berit var kanskje den første kvinnelige norske idrettsutøveren, uansett idrett, som trente på et nivå som dagens toppidrettsutøvere. Husk at den gangen var fasilitetene på et meget beskjedent nivå. Vintertrening foregikk i en gymsal med unntak av en og annen økt i Gardeleirens luftboble, der vi hadde NM på et dekke som var en blanding av sand, grus og nærmest singel, hvis mine barndomsminner ikke helt svikter meg. Her trente hun seg altså opp til et nivå langt over det våre beste har i dag! Treningen var allsidig, og det var virkelig prestasjonene også. Norges beste 800 meter løper, Britt Krogh-Sørensen Ramstad, var også i Tyrving og hadde 2.06.0 som norsk rekord. To ganger stilte Berit opp mot henne under NM i terrengløp som den gang var over 900 meter. Det utenkelige skjedde – Berit vant! I alt var hun terrengmester fire ganger – ikke så vanlig for en lengdehopper i verdensklasse! Men det var kanskje ikke så rart, for stayerevnen er dokumentert også i andre sammenhenger: Under EM i Budapest i 1966 kom hun fra tre gull under NM på Nadderud og tok seg helt til finalen på 400 meter etter norsk rekord i forsøksheatet. Sjetteplass og norsk rekord på 54.1 var finalefasiten!
Berit var alltid en positiv og hyggelig person med tid for alle. Jeg husker godt da jeg som ivrig freelanser for Budstikka i studietiden snakket med henne på Bislett under et stevne og ble behandlet like godt som de drevne proffene. Den gode kontakten beholdt vi opp gjennom årene der hun senere var landslagssjef, og gjennom samarbeidet i Friidrettens Venner. Berit var lærer på Grav skole hvor jeg gikk mine førsteskoleår, men dessverre kom hun dit da jeg var over på neste trinn. Men for en inspirasjon hun var for elevene hvorav flere kom til klubben etter hvert. Hun fulgte godt med på Tyrvings «gjenoppstandelse» da vi fikk ny vind i seilene for 20 år siden, og det var helt naturlig å be henne, som fremste lokale friidrettsutøver noensinne og ikke minst regjerende norgesrekordholder, å forestå den offisielle åpningen av Bærum Idrettspark – for øvrig på hennes egen 69-årsdag! Senest i helgen minnet jeg meg selv på at vi burde spørre henne om den tilsvarende åpningen av den nye friidrettsbanen på Rud til våren, men nå blir det altså bare nettopp minnene om den strålende friidrettsutøveren og det gode mennesket Berit vi tar med oss til de nye omgivelsene.
Jo Nesse
