Tyrving.com vil i år satse på sommerintervjuer. Det skjer mindre på selve friidrettsbanen, særlig i juli, og da vil vi prøve å framheve noen av de mange interessante personligheter som har tilknytning til Bærum og friidrett. Og hva er vel mer interessant enn vår egen friidrettsgruppes styre? Vi sparker i gang serien med sommerintervjuer med Per Inge Galaaen. Han kom inn i friidrettsgruppas styre i 2010, da han overtok for Endre Skolt. Hans arbeidsfelt er som oppmannsleder. Han har mye interessant å fortelle!
Alle utøvere har jo kontakt med en oppmann; altså utøvernes kontaktperson og bindeledd mellom klubben og utøvere/foreldre. Oppgavene er bl.a. stevneinformasjon, påmelding, miljøskapende aktiviteter, oppfølging på stevner (for de yngre), organisering av stafetter etc. Oppmannsleder koordinerer da disse aktivitetene, og rekrutterer nye oppmenn når noen slutter. Per Inge vil benytte anledninga rose de 10 andre oppmennene, som han vil framheve at gjør en fantastisk jobb for klubben. Det er veldig positivt at vi har god kontinuitet på oppmannssiden, legger han til.
Per Inge vet nok å identifisere når noen gjør en god jobb, og når noen setter sin virksomhet over styr. Han jobber nemlig i det daglige med økonomistyring. Arbeidsgiveren er det multinasjonale selskapet HeidelbergCement, region Nord-Europa — en av de største innenfor sement, ferdigbetong og tilslagsmaterialer. Region Nord-Europa har ansvar for virksomheten i Norden og Baltikum. I Norge omfatter dette bl. a. selskapene Norcem, Norbetong og Norstone, som alle eies av HeidelbergCement. Her er det jo en link til idretten — Gerhard Heiberg hadde en lang karriere på toppnivå i Norcem. Galaaen jobber nå primært med sementaktivitetene i Norge, og har tidligere bl.a. vært økonomiansvarlig for virksomhetene i Russland og Baltikum.
Norcem setter sitt preg på flere norske steder, bl.a. Slemmestad, ikke så langt fra Bærum.
—————————————————————————————————————
Så; hvorfor friidrett og Tyrving? Galaaen var ikke selv aktiv i friidrett, bortsett fra skolestevner etc. samt stavhopp i gata, med høydestativ og småtrær som ble brukt som staver. I likhet med flere andre, ble Per Inge «dratt inn» i friidretten av egne barn. De som følger med i Tyrving kjenner jo Julie! De fleste jentene i klassen begynte jo med fotball, men Julie likte bedre å løpe, så da fant vi veien til barneidretten i Tyrving Tyrvings barneleker, forteller Per Inge. Han var også selverklært sportsididot i ungdommen, og hadde jo hørt om Tyrving – en av de ”klassiske” norske friidrettsklubbene. Friidretten falt i smak både hos far og datter, og har gitt henne mange fine opplevelser og gode venner. Per Inge mener at vi har klart å skape et godt miljø, med en inkluderende grunnfilosofi og gode tilbud både til topp og bredde.
Hvilke idretter dreiv han så med? I Larvik, byen der Per Inge vokste opp, dreiv de med mye forskjellig idrett både sommer og vinter, organisert og uorganisert. Per Inge mener han var innom det meste — noe av det siste han gjorde før jeg flytta fra byen var å delta i sitt første og siste vannskistevne. Men fotball var hovedaktiviteten og klubben var Nanset IF. På den tiden var både Fram og Larvik Turn høyere opp i seriesystemet, og Nanset leverte spillere til disse klubbene. Stjerna i byen var Hallvar Thoresen, som gikk i parallellklassen men spilte for Larvik Turn. Hallvar herjet sammen med klubbkompisen Reidar Sundby Jr. fælt med Nanset i nabooppgjørene. For hans egen del var talentet «ikke mye å skryte av», mener Per Inge beskjedent. Burde nok ha satset på svømming hvis jeg skulle drevet det til noe, men klubbmiljøet var viktig for meg, legger han til. Her er det altså en link til dagens situasjon i Tyrving, og klubbmiljøet her!
Leseren kan som en sommerlek prøve å gjette hvilken logo som tilhører Per Inges barndomsklubb Nanset IF, og hvilken som tilhører Nordstrand IF. Her må nok noen ta selvkritikk for manglende oppfinnsomhet.
————————————————————————————————————————–
I tillegg kan vi legge til at Per Inge kanskje nå har oppdaget et talent som er litt å skryte av — han tok nemlig 2,50 i stav for ikke så lenge siden. Det var debuten, så det er aldri for seint å prøve, og vi får se om ikke det går an å ta noen medaljer på veterannivå (håper vi i Tyrving). Veteran-NM i år går i Drammen, på veien mellom Bærum og Larvik. Drammen, elvebyen, er det ikke det de kaller seg nå. Skal vi tro Per Inge er det ikke sjø-tilknytningen som eventuelt får ham til å ta turen. Han forteller nemlig at hans slekt kommer fra Røros, «så jeg har mye fjellgener innabords». Vi var vel en av de få familiene i Larvik som ikke hadde båt, mimrer Galaaen videre. Alle ferier i oppveksten ble tilbragt i Rørostraktene, og han trives godt på fjellet. Jeg måtte derfor som et siste spørsmål spørre om han er i slekt med Jens Galaaen (1893–1963), en kommunistisk avisredaktør fra nettopp Røros. Ja, det var Per Inges fars onkel — altså Per Inges grandonkel. Han etterlot seg en boksamling som Per Inge har hatt en del glede av.
———–
Takk til Per Inge Galaaen for at han stilte opp som førstemann i intervjuserien. Vi minner om at vi har presentert to fra styret tidligere; Einar Drabløs i 2009 og Bjarne Nilssen i 2010. Styrepresentasjonene nærmer seg derfor komplett, og vi skal skru opp hastigheten, det går litt sakte med én i året… Det blir også intervjuer med folk du har hørt om, men som har ukjente sider. Og også med folk du ikke har hørt om. Følg med.
