Som statistikkfører kikker jeg på resultatlister fra alle stevner i Norge. Jeg har tenkt litt på alle de forskjellige navnene et friidrettsstevne kan ha. Stevnene kan jo ha så mange navn, noen treffende og noen gale eller intetsigende. Kjente navn står som milepæler i kalenderen, «som tida flyr, er det Tyrvinglekene allerede?». For en friidrettsentusiast er det ut med perifere merkedager som himmelspretten olsok, jonsok og sankthans, og inn med de faste stevnebegivenhetene.
Ja, det går nesten an å skifte ut navnet på alle årets måneder med friidrettsstevner:
- Januar: store hallstevnene på Østlandet
- Februar: hallmesterskapene
- Mars: de siste h.u.t.-stevnene
- April: terrengløp og stafetter
- Mai: åpningsstevnene
- Juni: storstevnene inkl Bislett Games
- Juli: sommerstevner og NM-kvalikstevner
- August: de viktigste mesterskapene
- September: de nest viktigste mesterskapene
- Oktober: kaststevner og seriedugnader
- November: innendørsstevner
- Desember: julestevner og romjulsstevner
Så langt nok om forskjellige typer stevner. Grunnen til at jeg nevnte det, var at det danner en overgang til det egentlige temaet, navn på selve stevnene. Mange arrangører prøver nemlig å danne en tilsvarende fast rytme, ved å lage gjenkjennelige navn på sine stevner. De kaller stevnene sine for «cup». Jeg har lagt merke til, noe som er grunnen til at jeg skriver dette, at bruken av ordet cup er meningsløs i mange tilfeller. Det som de påstår er cup er bare ei rekke stevner som ikke har noe med hverandre å gjøre. Det kan være i en klubb, som i Ørstas rekrutteringscup eller Ranas banecup, eller på rundgang som i Østfold fylkes Craft-cup.
Ordet cup betyr pokal, man kjemper om en pokal som deles ut mot slutten. Begrepet/termen cup har i sportsverden i dag to vidt forskjellige betydninger. Det ene er en konkurranse der deltakere blir slått ut underveis (slik vi har i tennis og ballsporter – fotballcupen er jo norgesmesterskapet, man blir ikke norgesmester ved å vinne Eliteserien). Den andre er World Cup fra vintersportverden, som mange sommersporter ville kalt en liga/en serie. Her møtes man, helst de samme personene, ei rekke ganger på forskjellige steder og gjør opp en sluttstilling. (På engelsk kalles en liga der alle møter alle for det rare begrepet «round-robin», selvfølgelig i tillegg til «league») Dette med ulike stevner og sluttstilling kjenner vi i friidrett fra Diamond League, ja nettopp, en liga. Noen norske arrangører unngår også «cup-navnesynden»; i sørnorsk cup og Jærblad-cup finnes det ei sluttstilling. Den internasjonale friidrettens World Cup er derimot ett enkeltstående stevne hvert fjerde år, som ikke har noe med verken cup eller liga å gjøre. Godt gjort, hva?
Hva så med serier? I Akershus har vi som kjent lagseriestevner med lagseriefinale på høsten. Dette er riktig bruk av ordet serie, selv om finalearrangementet i andre idretter (håndball, hockey, basket) ville blitt kalt sluttspill. Det eneste «problemet» er at den riksdekkende klubbkonkurransen gjennom året – definitivt en liga, den har jo tre divisjoner og alt – også heter Lagserien (eller Lagseriene, det er ingen konsekvent bruk).
Et annet stevnenavn minner også om «round-robin», ei rekke med stevner som – kan man anta – går på rundgang gjennom året. Jeg snakker om karusellstevne. Herre min hatt, for et teit navn. Hva har friidrett med karusell å gjøre? Karusell er noe som går rundt og rundt på tivoli, det kunne kanskje minnet om roteringene i slegge og diskos men gjør det ikke. Diskos er en edel, gammel og gresk øvelse som ikke har noe å gjøre med karusell og klovneri.
Hva så med leker? I norsk friidrett betyr «lekene» vanligvis et større stevne med de fleste øvelser, over to-tre dager, men som ikke er et mesterskap. Vi arrangerer jo selv Tyrvinglekene, og der finnes Askerlekene, Romerikslekene, Bislettlekene i tillegg til ei rekke sponsede navn som endrer seg opp gjennom årene (det er døllt med mindre sponsoren i seg selv er litt artig: Donald Duck-lekene, for eksempel). Et arrangement som bruker en dialektvariant: Gneistspelen. Ellers finnes det diverse nynorske «leikane». (BUL er jo egentlig en nynorskklubb, men synder mot egen praksis på dette feltet.) Engelske versjoner er i bruk: Bislett Games, Byrkjelo Games. Dessverre brukes ingen franske, spanske eller tyske varianter, selv om norske elever jo lærer disse språkene. En hake her er at leker, Games, i internasjonal idrett gjerne er et arrangement med flere titalls forskjellige sporter. Der finnes Olympic Games, Paralympic Games (de arrangeres nesten ved fjellet Olymp??), World Games (med de ikke-olympiske idretter). Alle andre kontinenter enn Europa har for øvrig et Games – Asian Games, Pan American Games og All-Africa Games (og Commonwealth Games), alle med et bredt utvalg idretter. I Commonwealth Games kan man konkurrere i plenbowling, men ikke i kamelløp i Islamic Solidarity Games. I Europa har vi en samme type fleridrettsstevne, for ungdom, men det heter European Youth Olympic Festival. Festival som stevnenavn? Helt på jordet. Det samme gjelder dessverre Hardanger Friidrettsfestival, selv om den er på det fine stedet Strandebarm. Ingen festival uten live musikk e.l.
Fleridrettsstevner kan også hete -iade. Dette har jo spredd seg fra begrepet olympiaden, selv om dette egentlig betyr de fire årene mellom et OL (!). Universiaden og Gymnasiaden, gjett hva slags utdanning man må ta for å delta der. Av en eller annen grunn deltar få eller ingen nordmenn i de stevnene. Sovjetunionen hadde så lenge de gadd sitt anti-OL, som het Spartakiaden. Oppkalt etter Spartacus, en romersk slave som gjorde opprør – det er kult nok i alle fall. Men ellers kan det vel gå litt inflasjon i navnet -iade.
Når friidretten har egne, dediserte arrangementer, heter det internasjonalt Championships. Dette betyr på sin side mesterskap, som vi jo har i Norge, det er noe man må kvalifisere seg til og hvor det kjempes om medaljer. I Norge har vi seniormesterskap i hall, hopp uten tilløp, terreng kort løype, terreng lang løype, halvmaraton, maraton, kappgang, mangekamp og stafetter. Det finnes også et nordnorsk mesterskap. Så kommer Hovedmesterskapet (bare dette har kvalifiseringskrav – merkelig nok, egentlig). Få land har vel så mange mesterskap som Norge? Internasjonalt finnes seniormesterskap i hall, terreng (kun lang løype) og halvmaraton i tillegg til hoved-VM. Kappgang og mangekamp har ikke VM, men egne «World Challenges». Ettersom dette er ei rekke stevner med de samme deltagerne og med sluttstilling, ville noen kalt det liga, andre cup. IAAF har altså kalt det Challenge. Bare for å gjøre det litt enklere, lissom. Dette med challenge om mangekamp har før øvrig spredd seg til Norge – Ida Marcussen Challenge.
Jeg glemte forresten ett NM: i snøballkast. Dette mesterskapet (ja, det innebærer kvalifisering!) holdes før Bislett Games, og har den fordelen at funksjonærene slipper å hente kastredskapene. Det arrangeres av samme person som arrangerer stevnet Norsk Spydgalla. Men hva i svingende er en galla? Har det noe med friidrett å gjøre? Galla er opprinnelig et spansk ord og betyr «høytidelig fest». I egenreklamen henvender vel stevnet seg ikke akkurat til de som pleier å gå med gallaantrekk: «Hallo, alle som elsker å kaste håndball, stein, snøball, liten ball, spyd mm», heter det på stevnets hjemmeside. Det er jo en vel og bra reklame. Men er det en galla hvis man kaster druer (som er en viktig del av spydgallaen)? Hvis man kaster stein på den [sett inn ønsket land her] ambassaden, er det en galla?
Nei, det blir kanskje minst komplisert når arrangøren kaller stevnet sitt for «stevne». Eller blir det det? Vi har jo klubbstevne, kretsstevne, nasjonalt stevne, løpestevne (klubben Express har en dansk administrator, så de har løbestævne), hoppstevne, kaststevne. Det finnes avslutningsstevne og åpningsstevne – her er begrepene relative, da åpningsstevnet i Alta i 2010 blei holdt 29. og 30.mai. Kjent og kjært er jo også «treningsstevne». Treningsstevne har jo egentlig en terminologisk betydning – et uformelt stevne der de mindre rutinerte kommer og, ja, trener på å delta i konkurranser. Som en treningskamp i fotball (begrepet «vennskapskamp» har dessverre intet friidrettsmotstykke i «vennskapsstevne» – dette bør noen lage. Eller hva med «Tyrvings kjærlighetsstevne 2011?»). Treningsstevner brukes også av helt andre typer utøvere, nemlig når etablerte utøvere stiller opp for å ta et kvalifiseringskrav eller fordi de føler seg i form. Noen arrangører har tatt dette på kornet og kalt arrangementene sine for persestevne, rekorduka o.l.
Uansett er treningsstevne en forslitt betegnelse. Tirsdagsstevne o.l. som noen har, er også døllt. Hvem har behov for å få vite dagen som stevnet går gjennom stevnets navn, i stedet for å bare sjekke datoen? Noe oppfinnsomt kunne derimot vært å ha fredagsstevne på en mandag.
La oss i Tyrving gjøre ett eller annet slikt og kalle stevnene for noe gøy neste år. Sprintstevnet kan bli Usain Bolt-lekene (hvis det ikke bryter noen copyright-lover mht. Usain Bolts merkenavn), hoppstevnet kan bli Blanka Vlasic-stevnet, hekkestevnet kan hete Dayron Robles-stevnet og kaststevnet kan hete … Tero Pitkämäki-stevnet??? (For Tyrving blir det litt for kleint å kalle det opp etter norske utøvere – plutselig dukker disse personene opp, vet du. Men at en liten klubb som Børsa hadde et stevne ved navn Stine Kufaas-lekene er bare kult). Eller vi kan kalle et hoppstevne for «I-kveld-skal-du-fly-stevnet», sprintstevne for «Få-beina-på-nakken-stevnet». La det bli litt trøkk, noe som håndboka/bibelen Friidrett for barn og unge mener er bra. Enkel slang kan også brukes for å tekkes unge, kaststevnet kan hete «Pælmestevnet». Kappgangstevner, hvis de finnes, kan kalles «Spankuleringsstevnet». Det går også an å spille på retningen man beveger seg i, à la motbakkeløpene «Det og det fjellet opp». Kan et løpestevne hete «Nadderud bortover»?
Lokalhistoriske navn som Brænderilekene i Løten eller Isbjørnlekene i Hammerfest (for det finnes isbjørner der, absolutt…) er også kult. I Sverige er Gurkspelen i Västerås oppkalt etter lokal agurkindustri, tror jeg. En annen historisk vri er å kalle det opp etter ting man vil minnes. Merk: for et «minnestevne» om en person må nesten personen være død, ellers blir det teit. Igjen: de kan jo selv dukke opp. Norsk Spydgalla inneholder også Pål Arne Fagernes minnestevne, og det er jo passende, selv om det er uklart hvilken del av stevnet som er minne. Ellers kunne Frigjøringsstevne 8.mai, Unionsoppløsningsstevne 7.juni eller «OL-på-Lillehammer-minnestevne» (alle elsker jo OL på Lillehammer, og vi vil gjerne minnes det) vært noen ideer. Eller hvorfor ikke et navn som bare er rart og gøy, som Konglearrangement (avholdt i Breimsbygda IL, 10.6.09. Det finnes mye gøy i naturen man kan inspireres av, blant annet pelikaner og ugler)? 5k for O2-snappere (Selsbakk, 29.5.10)?
